| Dalua
om boken:
Denne boken er ment å
gi deg en innledende kunnskap om paganistiske religioner generelt og heksekunst
i sin særdeleshet. Jeg, som skriver denne boken, har vært innviet
i heksekunsten i mange år, og har lenge studert norrøn, keltisk,
gresk og sumerisk paganisme. Jeg har imidlertid ikke satt meg fore å
skrive en håndbok da hver og en av de ritualer og teknikker som jeg
her beskriver nok vil kreve en egen bok, bare for å gi deg de nødvendige
kunnskapene. Enkelte av teknikkene jeg beskriver krever også lang
trening og aller helst direkte opplæring. Det finnes pr. idag ingen
anvendelige bøker om disse emnene på norsk, og kurs i slike
teknikker er ofte meget kostbart. Bare Wicca-religionen tilbyr slik opplæring
til selvkost, men det tar til gjengjeld flere år.
Paganist, av latinsk
‘paganus’, betyr egentlig noe sånn som ‘en som bor på landet’.
Ordet har imidlertid, i dagens betydning, samme mening som ‘hedning’; en
person som ikke tror på en eneveldig, maskulin Gud Herren, Allah
eller liknende. I ordets utvidede betydning er en paganist en person som
opplever det guddommelige i naturen og universet, og som ser skaperverket
som en prosess skapt av samspillet mellom Gudinnen (den fruktbare) og Guden
(den befruktende).
Svært mange paganister
ser på Jorden som Gaia, Moder Jord, Månen som Hennes søster
og Solen som Far Sol. I dette ligger det blant annet at Jordens fruktbarhet
er avhengig av Solens lys og varme, og at Månens krefter regulerer
havenes flo og fjære, slik at begge disse har avgjørende betydning
for Jordens fruktbarhet. Mange ser også Universet som en gudinne,
Nuit, som føder stjerner og planeter, og Hades, dødsguden
som hennes motpart (navnene som benyttes varierer fra tradisjon til tradisjon,
og såvel norrøne, keltiske, greske, egyptiske og sumeriske
navn er flittig brukt).
Heksene, spesielt i Wicca-religionen,
har dertil en trefoldig gudinne, som er jomfru, mor og volve (klok kone),
og en hornet gud, Kernunnos, lik den greske skogsguden Pan. Mye av den
rituelle symbolikken avspeiler gjennom dette Naturens frukbarhets-syklus:
Såing, spiring, vekst, høsting, lagring, død, hvile
og gjenfødelse.
I denne boken skal jeg forsøke
å presentere den bakenforliggende tankegang for de paganistiske religioner,
de magiske teknikker og mystiske trosforhold som finnes innenfor paganismen
og dessuten beskrive noen av de magiske og praktiske teknikker som kan
kalles for heksekunst, ettersom de danner grunnlaget for mye av heksenes
praktiske arbeid og virkelighetsforståelse. Begrepet ‘magi’ blir
av meg tolket som ‘kunsten å skape endringer i den konkrete virkelighet
ved fokusert anvendelse av kjærlighet og vilje’. Innenfor denne forståelsen
av begrepet magi vil du finne både helbredelse av sykdom og endringer
i eget eller andres liv. De etiske og moralske grensene for dette vil bli
tatt opp i et eget kapittel.
Heksene er paganister, og
kan i dag inndeles i en hel rekke forskjellige tradisjoner, selv om disse
ofte har mer til felles enn det som skiller dem ad. Av tradisjoner kan
nevnes Gardnerisk og Alexandrisk Wicca, Starhawk, Faery, Greencraft, Tahuta
Danaan, Dianiske, Tradisjonelle, Familietradisjoner osv. Ettersom få
av disse tradisjonene har noe overordnet organ, kan de fleste hekser -
etter endt opplæring - selv starte sine egne tradisjoner, noe mange
også har gjort. I de aller fleste tradisjoner utføres innvielser
inn i de mysterier som danner basis for tradisjonen, etterfulgt av lang
tids opplæring, før man selv ansees istand til å innvie
og lære opp andre hekser, i sin egen Sirkel (Coven).
I det følgene akter
jeg ikke å forsøke å gi noen helhetlig oversikt over
noen av disse tradisjonene, men mine fremstillinger vil nok bære
preg av at jeg selv tilhører en kombinert Gardneriansk/Alexandrisk
tradisjon innen Wicca-religionen. |
