årjevndøgn, Ostara (ca. 21. Mars), også kjent som Vårritualet, Lady Day og Eostras dag, erklærer den første dagen med ekte Vår. Energiene i naturen forandrer seg fra sovende som i Vinteren til en ekspanderende inspirasjon av Vår. Gudinnen blomstrer opp fra sin søvn, og legger fruktbarhet som et teppe over jorden, mens Guden strekker seg og vokser seg moden. Han vandrer i de grønne engene og er henrykt over naturens overflod.

Ved Ostara er timene om dagen og natten like mange. Lyset overtar Mørkets plass; Gudinnen og Guden driver fram de ville skapningene på jorden for at de skal finne sine maker og  være fruktbare.

Dette er en tid for nye begynnelser, en tid for handling, for spells om framtidige mål, og for å se til hager o.lign.

Våren når halvveis gjennom sin reise fra Imbolg til Beltane. Igjen er natt og dag i perfekt balanse, og lysets krefter stiger. Lysets gud vinner sin seier over sin "tviling", Mørkets gud. Den store Modergudinnen, som har gått tilbake til sitt jomfruelige aspekt ved Imbolg, ønsker den unge solguden velkommen og et barn blir unnfanget. Dette barnet vil bli født ni måneder senere, ved Vintersolverv. Slik sluttes syklusen. De gamle paganistiske skikkene fokuserte trolig på denne gledesrike naturlige unnfangelsen, når den unge jomfrugudinnen elsker med den unge solguden som har vunnet over sin rival.

Navnet Ostara eller Eostra blir muligens brukt feil om Vårjevndøgn. Dette navnet er heller for den nærmeste fullmånen eller esbaten, siden Eostra muligens heller er en lunær feiring heller enn en sabbat. Det eldre og mer aksepterte tilnavnet er "Lady Day".