eltane (30. April/1. Mai) markerer dagen når Guden går fra ungdomstiden inn i  mandomstiden. Tirret over energiene i Naturen, begjærer han Gudinnen. De blir forelsket, ligger blant det grønne grasset og blomstene, og forener seg. Gudinnen blir gravid med Guden. Heksene feirer dette med symbolet for Hennes fruktbarhet i ritualer.

Beltane (også kjent som Mai Dagen)  har lenge blitt feiret med fester og ritualer. Mange sto opp med soloppgang for å dekorere en Mai stokk (mye likt den svenske feiringen med stokk dekorert med blomster), samle grønne kvister fra enger og hager, for å dekorere tømmerstokken, sine hjem og seg selv.

Blomstene og det grønne symboliserer Gudinnen; Tømmerstokken Guden. Beltane handler om vitalitetens tilbakevending, om lidenskap og om håp.

Guden forstår at han har et ansvar overfor den gravide Gudinnen. Derfor er dette også et rituale som feirer deres bryllup. I chakraer snakkes det om Gudens reise til solar plexus chakraet som holder personlige følelser og kjærlighet.  Guden har kommet til et stadie der han kan forme et forhold. Han kommer mer inn i Gjetergud rollen. Han har begynt å bry seg om andre. Fra sønn til elsker. Dette settes i sammenheng med Guden Hermes, som gjorde Gudinnen gravid. Maidagen er en av de store keltiske festivalene, og markerer begynnelsen på sommeren.

Sammen med Samhain deler Beltane året i to. Maidagen kommer i den femte måneden i det moderne kalenderåret. Denne måneden er oppkalt etter gudinnen Maia, som opprinnelig var en gresk fjell-nymfe, men som senere ble identifisert som den vakreste av de Syv Søstrene, Pleiadene. Ved Zevs er hun også mor til Hermes, magiens gud.

Det gamle keltiske navnet for Maidagen er Beltane (i sin mest populære og anglikaniserte form), som stammer fra det irsk gaeliske "Bealtaine" eller det skotsk gaelisk "Bealtuinn", som betyr "Bel-fire" eller ilden til den keltiske guden av lys (Bel, Beli eller Belinus). Han kan igjen spores tilbake til den midtøstlige guden Baal. Andre navn for Maidagen er Cetsamhain ("motstående fra Samhain"), Walpurgisnacht (Tyskland), Valborgsnatten (Nordisk) og Roodmas (middelalderske kirkens navn). Det siste kom fra Kirkelige som håpet å vende vanlige folks glede over Maistangen (paganistisk fallus-symbol) til den hellige stav (rood) - korset.

På keltisk vis begynner Beltane feiringen ved solnedgang på 30. April, siden kelterne alltid regnet dagene fra å vare fra solnedgang til solnedgang. Ved solnedgang ble de store bålene, Bel-fires, tent på høydene. Disse bålene hadde helbredende egenskaper og nakne deltakere hoppet gjennom flammene for å få beskyttelse.

Beltane blir noen steder referert til som Lady Day, men det finnes ingen historisk rettferdiggjøring av dette. I flere hundre år har den tittelen tilhørt vårjevndøgn, en annen dag hellig for den Store Gudinne. Den utradisjonelle bruken av "Lady Day" om 1. Mai er svært ny (fra de siste 15 åra, hvis jeg skal tro mine kilder), og begrenser seg til Amerika, hvor denne helligdagen har fått stort aksept blant praktiserende hekser. Den store fravikelsen fra tradisjonene avslører heller lite kjennskap til Europeisk kalender-skikker, og kanskje et avslappet forhold til korrekthet (i og med at et hvert opplag på "Lady Day" in en ordbok eller et leksikon, sier at dette er vårjevndøgn).