V - W - X - Y - Z - Æ - Ø - Å

V: Navn: Vishnu Opphav: India Indisk gud som dominerer sammen med Shiva det religiøse livet i hinduismen. Visnhu er verdensordenenes opprettholder, og for å redde verden griper han inn i kritiske øyeblikk ved å "stige ned" på jorden (avaterer). I disse nedstigningene kan han ta ulike skikkelser, beskrevet i hinuistisk mytologi. Særlig viktige er hans nedstigninger som Krishna og Rama. Selv om Vishnu kan fremstilles som gjennomstrømmende i alle ting og som alle tings essens, fremstilles han også i stor grad som person. Mellom ham og tilbederen består en intens gjensidig kjærlighet (bakhti). Navn: Vitiris Opphav: Keltisk Gud over visdom. Navn: Vulcanus Opphav: Italia I romersk mytologi ilden og arnens gud. Tilsvarer greske Hefaistos, som han tidlig ble identifisert med. Var også gud for smiekunsten. Til Vulcanus gav mann soningsoffer for at han skulle avverge brann. I hans gamle helligdom, Volcanal på Forum, ofret man på Vulkanus' hovedfestdag, 23. august, levende fisk til ham. Til toppen W Navn: Wepwawet Opphav: Egypt "Åpneren av Veiene". Egyptisk sjakalgud. Wepwawet har en dobbelrolle som gud over krig og stor rolle i begravelseskulten. Han kunne åpne veiene både for faraos armeer og for de dødes ånder. Han kom først frem som en gud av øvrige Egypt, men kulten hans spredde gjennom hele landet. AVbildet som en sjakal eller i menneskelig form med hodet til en sjakal. Wepwawet symboliserte også sammenslåingen av Øvrige og Nedre Egypt. Som begravelsesgud åpnet han munnen til den døde i en seremoni for nettopp dette slik at den døde skulle kunne nyte med alle sine kroppslige deler i etterlivet. Til toppen X - Y Ingen oppføringer Til toppen Z Navn: Zeus, Zevs Opphav: Hellas Grekerne, som vandret inn i Hellas i løpet av det annet årtusen før Kristus, var ordnet i stammer og slekter. De hyllet patriarkatet, og deres viktigste guddommer var mannlige. Det indo-europeiske ordet dieus betydde himmel og lys. Vi finner igjen i gammelindisk Dyaus pita(r), dvs. Far Him mel, i Ju-piter og Zeus pater. Zeus var ikke bare den lyse, strålende himmel, men også den stormende og regnfulle. Han var tordenen og skysamleren, han slynget lyn mot fiender og var anfører i krig, og han sendte det livgivende regn over markene, for han var også fruktbarhetens og mannlige gud. Som stamfar for de frie menn og særlig for adelen hadde han i myter og sagn mange forbindelser, også med jordiske kvinner, adelsslektenes stammødre. Men som husbond og far hadde han en rettmessig gemalinne, nemlig Hera. Grekerne oppfattet sine guder som medlemmer av en storfamilie under ledelse av Zeus. Men han hadde også sine forfedre og aner. Ifølge det alminneligste stamtre var det første gudepar Uranos og datteren Rhea og den yngste sønnen Kronos. Kronos og Rhea hadde seks barn, Hestia, Demeter, Hera, Zeus, Poseidon og Hades. De gjorde opprør og styrtet dem ned i den underste underverden, Tartaros. Zeus og Hera ble gudenes konge og dronning med Hestia som hjemmets beskytterinne og Demeter som gudinne for åker-jorda, mens Poseidon ble hersker over havet og Hades konge over de døde. Alle de andre guder som ble opptatt i kretsen, ble regnet som barn i gudenes storfamilie. Zeus hørte som himmelgud hjemme på de høyeste fjelltoppene. Fra først av ble han kanskje dyrket på alle, men på Olympos, det merkeligste fjell i Hellas, hadde han sitt palass. For øvrig hadde gudene også kultussteder og virkekretser rundt omkring på jorden. Zeus residerte for eksempel i Dodone i Epeiros. Der ble han dyrket som orakelgud blant eiketrærne, for eika er skogens mektigste tre, og lynet slår helst ned i det. I Olympia på Peloponnes ble Zeus og Hera dyrket sammen. Til toppen Æ - Ø - Å Ingen oppføringer Til toppen