S - T - U

S: Navn: Set (Seth, Setekh, Setesh, Seti, Sutekh, Setech, Sutech) Opphav: Egypt Egyptisk gud over kaos som ble symbol på prinsippene for fiendtlighet og også bent frem ondskap. Han ble assosiert med de fremmede land og var motstanderen til guden Osiris. Set var vanligvis avbildet i menneskelig form med en ubestemmelig hodeform. Han hadde en kurvvet snute, utstående spisse ører og en toegget hale. Noen ganger ble han avbildet i fullstendig menneskelig form med hodet til noe som ligner en greyhound. Han ble sagt å være sønn av enten Nut og Geb eller Nut og Re og var bror til Isis, Osiris og Nephthys. Nephthys ble noen ganger beskrevet som hans make, men mer vanlig er Set assosiert med fremmede, semittiske gudinner som Astarte og Anat. Til tross for sitt rykte, hadde han et viktig hellig sted ved Ombos i øvrige Egypt (hans fødested) og kulten hans var også fremtredende i nord-østre deler av Nil-deltaet. I en tidsperiode under det tredje årtusen f.k erstattet Set Horus som den lærende guddommen hos faraoene. Grunnet historien om Sets drap av Osiris og følgende krig med Horus ble viktigere og Horus fikk tilbake sin tidligere status. Krigen med Horus varte i 80 år, under hvilken Set rev ut Horus venstre øye og Horus rev av Sets forben og testikler. Horus kom ut av det som seierherren etterhvert, og ble slik den rettmessige hersker over kongedømmene både i Øvrige og Nedre Egypt. Set ble tvunget til å returnere Horus' øye og ble selv enten kastrert eller i noen versjoner drept. I noen versjoner dro Set for å leve sammen med solguden Re hvor han ble tordenenes stemme. I den egyptiske Dødens Bok blir Set referert til som "Herre over den nordlige himmel" og ansvarlig for stormer og skyet vær. Set beskyttet Re mot Apophis-slangen når Re var på sin nattlige reise gjennom underverdenen. På den annen side var Set en utfording for vanlige egyptere i underverdenen hvor han ble sagt til å stjele sjelen til de som ikke var forsiktige. Blant dyrene som var hellige for Set er oryx-antilopen, krokodillen, villsvinet og flodhesten i sitt aspekt som ødelegger av båter og dyrkede marker. Grisen var et tabu-dyr for Sets følgere. Grekerne identifiserte senere Set med deres demongud Typhon. Navn: Shiva (Siva) Opphav: India Shjva ( «Den milde» ), ved siden av Vishnu hinduismens viktigste guddom. Han har overtatt visse trekk fra den ambivalente vediske guden Rudra, men er i hovedsak en indisk guddom med røtter i forhistorisk tid, idet man har funnet arkeologiske spor av en gud som minner sterkt om Shiva i lnduskulturen. Det er imidlertid i den klassiske hindu-kulturen at kulten av Shiva vokser frem. Han fremstilles som en yogi som sitter nedsunket i meditasjon, med langt hår og den nakne kroppen over-smurt med aske, et guddommelig forbilde for utøverne av yoga, slik de finnes i India den dag i dag. Gjennom hans hår renner den hellige elven Ganges ned på Jorden. Som et mot-stykke til denne asketiske siden ved hans person er han forbundet med seksualitet og fruktbarhet. Han troner på Kailasha-fjellet i Himalaya (et viktig pilegrimssted) sammen med sin hustru, den store indiske gudinne (ofte kalt Urna eller Parvati), og hans symbol, linga har form av en fallos. Som Nataraja, «Dansens Herre», frembringer og tilintetgjør han universet. I advaita fikk kulten av Shiva en plass innenfor et toneangivende filosofisk system. Blant tamilene i Sør-India ble det tidlig utviklet en Shiva-teologi (Shaiva-siddhanta) av en helt annen type der bhakti (kjærlighet, tilbedelse) spiller en sentral rolle. En rik hymnediktning oppstod på tamil på 600-900-tallet e.Kr. med sterkt monoteistisk preg og et dualistisk skille mellom guddom og skapning. En annen hovedretning innen shivaittisk teologi ble utarbeidet i Kashmir (Trika-systemet), karakterisert ved monisme (alt er utviklet gjennom Shivas «kraft», hans shakti). Shivaismen danner bakgrunnen for kulten av Modergudinnen, særlig i Bengal, og ble intimt forbundet med tantrismen. Storslagne templer og tallrike pilegrimssteder er viet til Shiva i India og Nepal. Navn: Shu Opphav: Egypt Tidlig Egyptisk gud over luften og han som holdt oppe himmelen. I den heliopoliske skapelsesmyten var Shu sammen med sin søster Tefnut de første gudene skapt av solguden Atum (Re), enten fra hans sæd eller fra slimet fra neseborene hans. Tefnut ble hans Make og de ble foreldre til Nut og Geb. Shu skilte Geb (jorden) og Nut (himmelen) fra hverandre ved å plassere seg selv mellom dem. Shu blir avbildet i menneskelig form med en strutsefjær (hieroglyfen for navnet hans), og med armene løftet for å holde opp gudinnen Nut over den liggende Geb. Navn: Sobek Opphav: Egypt Egyptisk krokodille gud. Sobek symboliserer styrken til de egyptiske faraoer. Sønn av Neith. Beskrevet som en krokodille eller i menneskelig form med hodet til en krokodille, kronet enten med to eller noen ganger med en kombinasjon av soldisken og kobraen. Sobek ble tilbedt for å blidgjøre ham og hans dyr. I følge noen kilder var Sobek en firefoldig guddomm som representerte de fire elementale gudene (Re for ild, Shu for luft, Geb for jord og Osiris for vann). I Dødens Bok hjelper Sobek til i Horus' fødsel, han henter Isis og Nephthys for å beskytte de som har gått bort og han hjelper til i ødeleggelsen av Set. Hans kultus var vidt spredd selv om Faiyum var spesielt et senter for tilbedelsen av ham, hvor en av byene Arsinoe ble kalt "Crocodilopolis" av grekerne. Kom Ombo (nord for dagens Aswan) og Theben i Øvrige Egypt ble senere og sentre for hans kult også. Til toppen T Navn: Taranis Opphav: Keltisk Tordengud som også er gud over hjulet og forandringens krefter. Han er ofte portrettert mens han holder et lyn i en hånd og solhjulet i et annet. Han kaster solhjulet gjennom skyene og lyden av dette er det vi kaller torden. Navn: Terminus Opphav: Italia Gud over eiendom og skaperen av grenser som ble markert med steiner. Navn: Tezcatlipoca Opphav: Sør-Amerika "Speilet det ryker av" Aztekekis gud. Angst og problemer fulgte ham. Også kjent som Titlacahuan, "Hans hvis slaver vi er." Han var krigergud i nord og gud over synd og elendighet. Beskrevet med en kniv av obsidian. I toltisk mytologi var han motstander til sin bror Quetzalcoatl. Navn: Thoth (Tot, Thot, Thout) Opphav: Egypt Representere: Måne, visdom, lærdom, magi Egyptisk månegud. Med tiden ble han utviklet til en gud over visdom og ble assosiert med magi, musikk, medisin, astronomi, geometri, tegning og skriving. Thoth ble generelt avbildet i menneskelig form med hodet til en ibis (type fugl), med en krone bestående av en nymåne toppet med en månedisk. Han kunne også bli avbildet fullt som en ibis eller en bavian. Både ibisen og bavianen er hellige for ham. Hans primære hellige sted var Hermopolis (Khmunu) i Nil-delta regionen. Thoth var dommeren blant gudene. I Osisirkse legender beskyttet han Isis gjennom svangerskapet hennes og helbredet Horus da Set rev ut hans venstre øye. Thoth ble senere identifisert med guden Hermes i sin form som Hermes Trismegistos ("Hermes den tre ganger store"), i hvilken form han forble populær i middelaldersk magi og alkemy. Thoth var også gud over underverdenen hvor han tjente som en skrvier som nedskrev dommene til sjelene av de døde. Noen ganger beskrives Thoth som den som selv veide de dødes hjerter mot sannhetens fjær i "Hallen over de To Sannheter". Navn: Tlaloc Opphav: Sør-Amerika "Han som gjør at ting vokser og gror". Kjent hos Olmekerne som "Epcoatl", som betyr sjøskjell slange. Kjent hos Mayaene som Chac, blant Totonakerne som Tajin, blant Mixtekerne som Tzahui, blant Zapotekerne som Cocijo. En vanngud og sannsynligvis blant de eldste av gudene. Vennligsinnet, men ville sende flom og tordenvær når han ble sint. Navn: Tonatiuh Opphav: Sør-Amerika Aztekerbe trodde at det hadde vært fire tidsaldre som hver hadde sin egen sol. Når hver tidsalder døde hen, døde også solen. Nåtiden er del av den femte tidsalder og Tonatiuh er den femte solen som støtter opp om universet og som må bli næret av menneskelig ofring. Navn: Tor Opphav: Nordisk Tor, germansk hovedgud. Sidestilles i dagnavnet Torsdag, og med romernes Jupiter. Tor rår for været og er tordengud. I myten kjører han med bukker over himmelen så tordenen skraller, og gjennom regnet rår han for fruktbarhet på Jorden. I nordiske land er Tor meget dyrket i sen hedensk tid. I Uppsala var hans bilde det midterste av de tre gudebilder i svearnes store hov; det var helligsteder viet ham i Dublin og i Kiev. Tor nevnes på runesteiner. I norrøn mytologi er Tor Odins sønn med Jord, hans hustru heter Siv, med henne har han sønnen Mode og datteren Trud, med jotunkvinnen Jamsaksa har han sønnen Magne. Han bor i hallen Bilskime på Trudvang. Tor er umåtelig sterk. Hans våpen er hammeren Mjøllner. Med den knuser han jotner og troll. l eddadiktet Trymsvida henter han, forkledd som Frøya, sin hammer igjen fra jotnen Trym, i Hymiskvida får han Midgardsormen på fiskekroken. Snorre-Edda forteller om hans ferd til Utgard. Tors navn inngår i en mengde stedsnavn og personnavn, noe som vel også er et vitnesbyrd om hans fremtredende plass i folkets forestil-lingsliv. Navn: Ty, Tyr Opphav: Nordisk I germansk og norrøn mytologi er Ty en krigsgud, noe som bl.a. fremgår av germanernes oversettelse av det latinske navnet på ukens tredje dag: Martis dies, krigsguden Mars' dag, er blitt til norrønt Tys-dagr. I Snorre-Edda leser vi at da æsene skulle binde Fenrisulven, viste Ty sitt mot ved å legge høyre hånden i ulvens gap til pant på at den skulle kunne slite lenken. Men lenken holdt, og Ty var etter dette enhendt. Navnet Ty finnes i en rekke stedsnavn, særlig i Danmark og Sør-Sverige. Til toppen U Navn: Utu Opphav: Sumerisk Solgud som krysset himmelen hver dag. Utu er sønn av Nanna og Ningal og gud over solen og rettferdighet. Han drar til underverdenen ved slutten av hver dag. Tvillingbror til Inannna. Til toppen