O - P - Q - R

O Navn: Odin Opphav: Nordisk Representerer: Krig, magi, poesi, visdom, døden (norrønt Odinn) Gammelgermansk guddom, Edda-mytologiens hovedgud. Odin er sønn Borr og jotunkvinnen Bestla og har brødrene Vile og Ve. Hans hustruer er Frigg, mor til Balder, og Jord, mor til Tor. Av Odins øvrige sønner kan nevnes Ty, Heimdall, Brage, Vidar, Våle og Hod, Balders banemann. Hans bolig heter Valaskjalv, hans høysete Lidskjalv, hans gildehall Valhall. Odin har ulvene Gjere og Freke, ravnene Hugin og Munin, den 8-fotete hesten Sleipner, spydet Gungne og gullringen Draupnir, som det drypper 8 like tunge ringer av hver 9. natt. Odin bruker vin både til mat og drikke. Han er enøyd, fordi han har pantsatt sitt ene øye til jotnen Mime mot å få en drikk av Mimesbrønnen, som er full av visdom. Odin er en krigsgud. Han lar sine valkyrjer velge ut dem skal falle i slag, og tar imot dem i Valhall ( betyr de falne). Odin er også kalt "de hengtes gud". I Ravamat finnes et dunkelt avsnitt der Odin forteller at han selv hang 9 netter i galgen såret med spyd og "gitt til seg selv". Odin er i det hele mystikkens og trollkunstens gud, samtidig guden for visdom, spådomskunst, for runekunnskap og skalder. Ved å forføre Gunnlod, jotnen Suttungs datter, får han tak i Suttungs-mjøden, som gir begavelse. I Ragnarok blir Odin slukt av Fenrisulven, men hevnet av sin sønn Vidar. Odin har en mengde navn, som kjennetegner hans egenskaper, som Allfader, Valfader, Ygg ("den skrekkelige") og Håve ("den høye"). Odin ble utgitt for stamfar til de gjevest kongeættene i Norden, Skjoldungene i Danmark og Ynglingene i Uppsala, dessuten til Ladejarlene. Odindyrking er omtalt både i fremmede og nordiske kilder fra gammel tid. Man har også ment å se vitnemål i stedsnavn sammensatt med navnet Odin. Av slike stedsnavn finnes flest i Danmark og Sverige, derimot ingen i det sørvestlige Norge og på Island. Navn: Oenghus/Angus Opphav: Keltisk Representerer: Kjærlighet Kjærlighetsgud, sønn av Dagdaen. Alle som hører musikken hans føler en uimotståelig trang til å komme til hans side. Kyssene hans blir til syngende fugler. Han regnes også som gud over "dødelig kjærlighet". Navn: Ogma Opphav: Keltisk Gud over utdannelse, genier, poesi, veltalendhet og magiske inkantasjoner. Den keltiske tre-rissingen, Ogham skriften, kommer fra han og ble lært bort av ham. Navn: Osiris Opphav: Egypt Representerer: Fruktbarhet, død Osiris, egyptisk gud, knyttet til dødsriket, sønn av Geb, "Jorden", og drept av sin onde bror Seth; fremstilles i kunsten som en mumie med kongesymboler i hendene, og de to kronene til Øvre og Nedre Egypt. I det 3. årtusen f.Kr. ble Osiris identifisert med den døde konge, men gradvis ble han identifisert med enhver død person som hadde utført bestemte riter. Et kultdrama, utført i Abydos i Øvre Egypt, understreket gudens død og gienoppstandelse takket være hans søster og hustru Isis. Deres sønn Horus ble betraktet som den nye konge. Osiris hadde i denne sammenheng klare fruktbarhetstrekk, bl.a. som den mørke jord som kornet spirer fra. Etter hvert ble Osiris de dødes dommer. Osiris-kulten fortsatte til 300-tallet e.Kr Til toppen P Navn: Pan Opphav: Hellas Pan, gud i gresk mytologi, sønn av Hermes. I eldre tid var han en mektig guddom, som særlig likte de ville fjellstrøkene. Men han var vennligsinnet mot menneskene og skjenket småfeet trivsel og fruktbarhet; han var særlig jegerens skytsgud. Men han var villog liden-skapelig, med sterkt sanselig natur. Som eldre mann ble han avbildet med bukkeben, horn i pannen og halvt dyriske trekk. Ved middagstid, når alt hviler under den brennende sol, sover Pan, og den som da vekker ham, blir rammet av panisk redsel. Med nymfene ferdes han over fjellog dal med sin fløyte. Etter slaget ved Marathon ble han dyrket i Pan-grotten ved Akropolis i Athen til takk for hjelpen i kampen. I kunsten finnes han ofte avbildet, i senere tid også helt menneskelig og i ungdommelig skikkelse. Navn: Poseidon Opphav: Hellas Navnet på en annen av grekernes store guder, Poseidon, betyr Herren Daon. Han hørte egentlig sammen med Demeter eller Da Mater. Poseidon var nemlig fra først av ikke havets og skipsfartens gud (det ble han da grekerne ble sjøfarere), men det livgivende vannets. Han var symbol for fjellbekkene som skummet ned gjennom bergkløftene og gravde seg ned i underjordiske kanaler, så jorda skalv når det gikk. ras inne i den. Derfor ble han kalt Jordrysteren og Jordbæreren, og han ble oppfattet som den fnysende hingst som stamper kildene opp av jorda og fyker av gårde med stormen. Det var vel også som stormens gud han tok havet i besittelse. Men han ble sjømennenes og fiskernes beskytter, og avbildes derfor gjerne med fiskernes lystreinstrument, treforken. Poseidon har kanskje en gang også stått Athene nær, men hun avviste ham, og han ble da hennes medbeiler om makten Gaia (Ge). De hadde tolv barn, titanene, blant dem over Athen. Til toppen Q Navn: Quetzalcoatl Opphav: Sør-Amerika Representerer: Vind Vennligsinnet skapergud hos Aztekerne. Beskrevet som en gammel, skjegget mann. Menneskene er hans barn og han lærte dem vitenskap og kalenderen. Sønn av Camaxtli og Chimalma. Til toppen R Navn: Rama Opphav: India Rama, nest etter Krishna den viktigste av Vishnus inkarnasjoner (avatara) i hinduisk mytologi. Kulten av Rama er utbredt i Nord- India, og ordet Ram betyr «Gud» på flere ny-indiske språk. Ifølge legenden var Rama en prins i Ayodhya. Mens han flakket om i skoge-ne, dit han uforskyldt var blitt forvist sammen med sine brødre og sin hustru Sita, ble hun bortført av demonkongen Ravana til hans borg på Lanka, men sammen med apekongen Hanuman og hans hær drepte Rama demonene og befridde Sita. Rama blir betraktet som et for- bilde på ærlighet, fromhet og tålmodighet, Sita på trofasthet. Legenden om Rama er et av de viktigste motivene i indisk litteratur, fremtredende i kunst, diktning, teater og film i hele Sørøst-Asia. Navn: Re, Ra Opphav: Egypt Egyptisk solgud og skapergud. Ofte beskrevet i menneskelig form med falkehode, kronet med soldisken innsirklet av uraeusen (en stylisert representasjon av den hellige kobraen). Solen selv ble antatt å være enten kroppen hans eller øye hans. Han ble sagt til å reise over himmelen hver dag i en solvogn og passere gjennom underverdenen hver natt på en annen solvogn for så å komme tilbake i øst hver morgen. Hans prinsipielle kult-senter var ved Heliopolis (solbyen), nær det moderne Kairo. Han ble også antatt å være en gud over underverdenen, nært forbundet med Osiris. I denne tilstanden blir han avbildet som en figur med hodet til en vær. Ved det tredje årtusen før kristen hadde Res betydning blitt så stor at faraoene antok dem selv som "sønner av Re". Etter døden ble det sagt at den egyptiske monarken steg opp til himmelen for å sitte ved solgudens side. I følge Heliopolisk kosmologi hadde Re skapt seg selv enten fra den tidligste lotusblomst eller fra jordbankene som steg opp av de første vann. Han skapte så Shu (luft) og Tefnut (fuktighet) som igjen ga liv til jordguden Geb og himmelgudinnen Nuit. Re ble sagt til ål ha skapt menneskene fra sine tårer og gudene Hu (autoritet) og Sia (sinnet) fra blod fra hans egen penis. Re ble ofte kombinert med andre guddommer for å øke hans prestisje, som i f.eks Re-Atum, Amun-Re eller i uttrykket "Re i Osiris, Osiris i Re". Til toppen