Wicca kan beskrives som:
1. Et paraplybegrep for alle ny-paganistiske praktiseringer av heksekunst. Begrepet har spredd seg som en farsott rundt i verden de siste ti årene, og alt som har med heksekunst å gjøre har fått betegnelsen "Wicca".

2. En innviende mystisk tradisjonsbundet naturreligion som omhandler magi, heksekunst og tilbedelse av naturen. Wicca er innviende på den måten at alle kan ikke bare kalle seg Wiccans, men må innvies av en Yppersteprestinne og en Yppersteprest etter tradisjonelle standarder. Tradisjonell Wicca, blant annet Gardnerisk og Alexandrisk Wicca, har begge et gradsystem som for all del ikke må antas å være noe slags makt-hierarki.... Du kan lese mer om tradisjonene her (meget bra og omfattende artikkel). Tradisjonene har som regel bestemmelser for hvordan en innvielse foregår og hvem som kan innvie.

S om forskjell fra mange andre religioner sier ikke Wicca at det er den ene og eneste veien for alle, og driver ikke kampanjer mot andre religioners tradisjoner. Wicca er ikke anti-kristen; men den annerkjenner ikke eksistensen av Synd, djevelen, den dømmende og hevnende gud som er definert i kristendommen. Wicca oppfordrer den frie tanke, kreativitet, individualisme, og personlig, spirituell vekst. Det er en feiring av årstidenes syklus og av livet. Wicca oppfordrer til respekt for alt levende.

Selve ordet Pagan kommer fra latin; Paganismus, og betyr hedning. Det er en rekke forklaringer på hva Wicca betyr, og en av tolkningene er at Wicca er et gammelt ord for Wicker som betyr å bøye eller forme. Den andre tolkningen er at det er et gammelt ord for Sjaman, som betyr "Den som er nær jorden". Hvor gammel Wicca egentlig er er et spørsmål det har blitt debattert mye over. Noen mener det er en rekonstruksjon av en eldgammel Paganistisk religion fra Nord-Europa, som stammer fra før den kristne tidsalder. Dette høres vel og bra ut, men faktumet er at det finnes bare antagelser bak dette, og rett og slett inget bevis for at våre middelalderske eller eldre forfedre i det hele tatt hadde en praksis som nærmer seg det som gjøres i dag.

To viktige personer:
Margaret Murray som skrev "The Witch Cult in Western Europe" og "The God of the Witches". Disse bøkene la frem konseptet av at noen av heksene som ble utryddet av den kristne kirke under hekseforfølgelsene (circa 1450-1792) var etterfølgere av en tidligere, organisert og dominerende før-kristen religion i Europa. Dessverre har dokumentene hun brukte som kilder etter senere gjennomsyn vist seg å være lite gyldige i historiske valideringssammenheng. De fleste menn og kvinner som ble utryddet var offer for en bølge av vold, og det finnes ingen som helst bevis for at noen av dem drev med noe i nærheten av det vi kaller heksekunst i dag.

Gerald Gardner, fra England ble med i et Wicca coven i 1939, sverget eden om hemmeligholdelse, men overtalte sitt coven til å la ham skrive en roman om Wicca i 1949. I denne boken la han frem Den Gamle Religionens holdepunkter, og detaljer om tro, ritualer, symboler og elementer fra seremoniell magi. Han mente religionen begynte i forhistorien med forbindelse til ild, jakt, forplanting, fruktbarhet og helbredelse av sykdommer, og at den utviklet seg til en religion som tilkjente en høyere guddom. Han trodde at på deres punkt i evolusjonen de forstod DET bedre. Men isteden tilba de under-guder; Fruktbarhetens Gudinne og hennes hornede make; Jaktens Gud. Denne religionen ble dratt inn i kelternes religion, og ble spredd utover Nord-Europa og inn i hva som nå er England, Frankrike og Tyskland.

Wicca er religionen for heksekunst eller visdomskunst som er i fronten når det gjelder gjenopplivningen av paganismen. Wicca har mange sider. Det er en religion som tilber de eldgamle paganistiske guddommer. Det er også en mysterietradisjon som hjelper oss med å gjøre vår forståelse for oss selv vokse, og også dra oss nærmere Gudene, et system for å utvikle og bruke psykiske og magiske krefter, og en kropp av naturlære som ofte blir kalt naturlig magi (natural magic).

Wicca kalles den "gamle religion" fordi den visstnok skal være basert på de religiøse utøvelsene til våre paganistiske forfedre. Wicca tilber gudinne og Gud med bruk av symboler som man finner dypt i den humane psyke. Det antikke og universelle i dette gir dem en kraft som moderne guder alltid vil mangle. Det er ikke tilbedelsen av djevler, som sensasjonsavisen som burde vite bedre vil si, men tilbedelsen av to av de eldste former for guddommelighet (tror vi); den Store Gudinne og hennes make, den Hornede Gud.

I Wicca, selv om det gudommelige blir sett på som den ultimate ENE, ser vi det guddommelige som todelt. Det guddommelige er energi; energi er forandring og bevegelse. hvor det er bevegelse og forandring, er det aktivitet og mottakelighet, flo og fjære. Det guddommelige blir derfor sett på som mannlig og kvinnelig, Gudinne og Gud. Innenfor forskjellige covens og tradisjoner kan vektleggelsen på Guden og Gudinnen variere, men alle tradisjoner mener at for at det skal være en helhet i det guddommelige, så må det omfatte både maskulint og feminint. Å tilbe bare en av disse aspekter vil skape ubalanse.

Gudinnen er ofte beskrevet som trippel eller tredelt, og hennes aspekter som Jomfru, Mor og Vis kvinne eller Volve blir assosiert med Månens aspekter; voksende, full og ebbende. Hun er kjent ved flere navn. Æret forskjellig som Aradia, Arianhrod, Bride/Brighid, Cerridwen, Diana, men bak hennes mange ansikter finner vi den varige essensen av det guddommelige Feminine; det som er mystisk og paradoksalt, alltid det samme men alltid i forandring.

Wicca og andre Paganistiske tradisjoner er de eneste religionene som tilber Gudinnen. Gudene som vi tilber tar form i idealer vi streber etter. For å forstå fullheten i vårt menneskelige potensiale, må vi tilbe både det mannlige og kvinnelige i det guddommelige. Selv om mange tenker mest på kvinner når det gjelder gudinne-tilbedelse, er også Gudinnen-orienteringen i Wicca viktig for menn. Hvis menn skal finne sin indre helhet må de også praktisere en religion som gjenkjenner det indre feminine som leder en mann til sin spirituelle skjebne.

Dette er ikke for å sette til side den Hornede Gudens viktighet, for dette er et viktig bilde for å forstå menneskelig natur. Denne eldgamle guddom som er dyr, menneske og Gud symboliserer det som mennesker må strebe etter; de tre aspekter av vår natur, integrert i harmoni. Som Gudinnen, er Guden tilbedt ved mange navn som f.eks. Herne, Cernunnos, Karnayna, men alle navnene har samme roten; hornèd. Hans bilde er essensen på menneskelig perfeksjon. Han er ingen fjern person i en uhåndgripelig himmelsk virkelighet. Han har hober og er i kontakt med Naturens verden, men hornene hans er tegn på guddommelighet, for de strekker seg mot stjernene.

Selv om Wicca har veivisere til de som ønsker å finne den, er den ikke en religion som søker å konvertere folk. Den tilbyr ikke en form for allmennfattelig religion som passer for alle, men en spirituell egenskap og vei som passer for de få, nå noen økende få. Dette er fordi Wicca skiller seg fra andre religioner ved statusen av dens tilhengere. Wicca tilbyr ikke inngang til en menighet av følgere, men innvielse inn i et presteskap av Mysterier. Men hva er en Mysteriereligion? Over dørene i Mysterietempler ble det risset inn ordene; Kjenn deg selv. Dette er også et av målene i Wicca. Paganistiske mysterie-religioner var systemer hvor deres innviede kunne komme til forståelse for den virkelighetens sanne natur, og også deres egne indre natur; hvem og hva vi egentlig er. Gjennom læring, ritualer og symboler, ble dørene til oppfattelse  åpnet; sjelens vinduer ble renset; og til den innviede ble Gudenes mysterier og deres egne indre psyke ikke lenger tilslørt: alt de var og alt det de hadde potensiale til å være.

Wicca tilbyr med inngang til presteskapet, en spirituell trening som utvikler ens viten om en selv. En forstår våre egne spirituelle behov, slik at man kan hjelpe til med andres spirituelle vekst. Som religion tilbyr Wicca hva andre religioner tilbyr; en livsfilosofi, en plass for mennesker i kosmoset, en forståelse av vårt forhold til planter og dyr på vår planet og vårt hjem, og en form for tilbedelse man gjennom kan delta i livskraftens mysterier of utfylle våre behov for delt menneskelig aktivitet ved å gjøre dette med andre.

I tillegg til å gå inn i et presteskap, blir de som innvies i Wicca også innviet som Hekser. Hekser praktiserer det som er kjent som "håndverket" eller "The Craft", en tradisjon av gammel visdom og lore. Ordet "heks" som er et vanskelig et, er fullt av negative sidebetydninger. Det innbefatter mye frykt som kommer opp i sinnene til mange vanlige mennesker som leser noe fra f.eks kristne fundamentalister eller tabloidpressen og som insisterer på å si at Heksekunst/heksehåndverk og "svart magi" er det samme. Derfor er det mange som kanskje tenker på å bevege seg vekk fra dette, men flere hekser mener dette er et feiltrinn fordi det vil være en krenkelse mot forfedre som har dødd for det de tror på.

Mennesker kommer til Wicca via forskjellige veier. Noen søker den gamle troen på Guden og Gudinnen, noen leser eller ser noe om paganisme på tv og finner det interessant, noen er oppdratt i familier der dette er "vanlig". Uansett hvilken vei man går for å finne Wicca, så deler de fleste en følelse av å "komme hjem". Mange opplever at dette har de på en eller annen måte vært borti før.

Tradisjonelt blir hekser regnet for å ha spesielle evner, men de fleste mennesker som går inn i Wicca har ikke større evner innenfor klarsyn og magi enn en hvilken som helst annen person, og dette er heller ikke nødvendig. Kapasiteten til en vanlig person er heller viktig når det gjelder læringsprosessen. Mange av oss bruker ikke mer enn en tidel av hjernekapasiteten vår, og Wicca handler om å utarbeide og utvikle sinnet og sjelen.

Wicca ærer det guddommelige som manifesterer seg i naturen og lærer om å respektere naturen og den jorden vi lever på. Det er ikke vår jord, og det er hellig grunn vi går på. Vi bor på den i herlighet fra gudene og vi må ære den , beskytte den  og holde hellig den livskraften som den viser oss. I Wicca æres gudene på åtte viktige fester eller sabbater gjennom året. På disse viser vi vår respekt for den alltid forandrende livskraften gjennom forandringene som kommer med årstidene. Gudene æres også månedlig på måneriter som kalles Esbater. Wicca ærer sine guder men, som våre hedenske forfedre, tror hekser at religionen skal feire livskraften.. Man skal heller ikke frykte døden, for Wicca lærer om reinkarnasjon. Livet er en reise som består av mange stadier, ikke bare et. Døden er ikke slutten; men en ny begynnelse.

Som i andre religioner, aksepterer Wicca at det er en ikke-materialistisk og en materialistisk virkelighet, men ingen av dem overgår den andre. Man tror ikke på et asketisk liv uten "kjødets gleder", og uthever heller gledene som er fysiske på samme måte som de åndelige. Det menes dermed ikke at Wicca er hedonistisk, men at man følger en gyllen middelvei. Vår tid i fysisk form er en gave fra Gudene, men vi må også søke åndelig vekst som utvider vår bevissthet og tillater oss å leve på nivåer over det fysiske.

Wicca er en religion som ser til det gode i mennesker heller enn det onde, og søker å bringe ut  det gode heller enn å dvele ved menneskers feil. Den søker ikke en urealistisk helgen-status, men prøver å gjøre det beste av det som er der. Den deler ikke inn mennesker i de utvalgte og de fordømte, men ser på mennesker som om de var på forskjellige nivåer som kjemper mot det samme målet - forening med det guddommelige.

Wicca legger ikke ned et sett med regler som man skal leve med. Siden livsvalg er vanligvis verken helt svarte eller helt hvite, er det viktig å prøve å finne gråtonene. Denne moralfølelsen utvikles ved å søke til grunnleggende idealer om glede, kjærlighet, sannhet og å ta beslutninger i forhold til dette. Det er ingen bok med regler, men det er en meta-regel som vi lever etter:

Så lenge de ikke skader noen, gjør som du vil.

Dette er ingen enkel moral å leve etter, og gjør det veldig viktig å still spørsmål til handlinger man gjør. (Noen ganger kan det å ikke handle være like skadelig som det å gjøre det) Vi tror også at alt man sender ut fra seg får man tilbake trefoldig, og dette er like mye en glede som en advarse. Hvorfor "trefoldig"? Det finnes vel ingen andre svar på dette enn at tre er et magisk tall som ofte brukes, og at det like godt kunne vært femfoldig eller firefoldig.

For å si noen siste ord om hva som er veldig særegent med Wicca, er det kanskje viktig å få med hvordan vi viser vår kjærlighet og respekt til gudene og livet. Alle religioner har sine måter å gjøre dette, men i Wicca handler det om å vise glede! Danse, juble, synge, finne det guddommelige i oss selv og i hverandre også. Vi skal utøve våre riter i fryd og kjærlighet. Dette står det om i Gudinnens erklæring.

"Tilbe meg med et hjerte som jubler, for vit at kjærlighet og glede er ritualer til min pris. Og vit at jeg ikke krever noe offer, for jeg er alt levendes Mor, og sjenker min kjærlighet til jorden."

Det har ikke blitt nevnt noe særlig om de som ikke er innvidd i mysterietradisjonen Wicca;  Alenestående praktiserende, eller solitary som de ofte referes til. De innenfor innviende tradisjoner, som Gardnerisk eller Alexandrisk, hevder en respekt for uinnvidde. Det de likevel sier, er at det er veldig mye mer å lære fra å jobbe i et så tett fellesskap som det finnes innenfor et coven med innvidde hekser. "The group mind" er et begrep som kan brukes her, og forteller om hvor nære disse menneskene kommer hverandre i arbeidet sitt.

Mange oppfatter også de tradisjonelt innvidde som hemmelighetsfulle. Dette er fordi Wicca nettopp er en mysterietradisjon. Problemet er at før var Wicca vanskelig å finne og lite tilgjengelig. Derfor var det greit å skyve vekk spørsmål. Men nå er Wicca såpass bra tilgjengelig for alle, at det burde være smartere å gi god informasjon og veiledning, enn å finne dårlig et annet sted.

En innvielse innenfor paganistiske tradisjoner er først og fremst viktig for den som innvies. Om du innvier deg selv og dedikerer deg selv til din livsvei, er dette et viktig valg du har gjort, og det skal respekteres.

 

Mye av dette stoffet kommer fra Vivianne Crowleys "Wicca - the old religion in the new millenium". Denne boken er svært lærerik når det kommer til organisert, innviende Wicca. Det må påpekes at det som er beskrives er en av mange oppfatninger, men at de viktigste punktene er forsøkt representert. Dette er ikke fasiten, men en måte å se det på. Bakgrunnsbilde - Aura Soma Tarot.