Det mest kjente kabbalistiske symbolet er Livets Tre. Det sies å representerer den essensielle grunnvollen til skapelse. I sin helhet har Livets tre ti opprinnelige elementer. Disse ti er basert på åpningen i Toraen, der det er ti uttalelser som bruker ordene va-omer elohim, "Og Gud sa…" Disse uttalelsene anses å være de guddommelige utstrømmingene ut fra hvilke verden ble skapt. Hver utstrømming er en arketype, som i kombinasjon med andre utstrømminger gir de mystiske elementene som er nødvendige for å forme alt i skapelsen, enten det er fysisk, emosjonelt, intellektuelt eller spirituelt. Utstrømmingene er referert til som sefirot (nummer), fordi hvert mulig nummer i skapelsen er en kombinasjon av de ti grunnleggende numre fra null til ni.

Kabbalistene tror at hver gang nummeret ti skrives i Toraen er det relatert på en eller annen måte til Livets Tre. Ti landeplager i utvandringeren fra Egypt, ti dommedager fra Rosh Hashana til Yom Kippur. Selv det faktum at vi har ti fingre og ti tær er relatert til Livets Tre.

Alt kan i bunn og grunn assosieres med Livets Tre. De som kommenterer på det er ofte uenige om definisjonen og karakteristikaene til de ulike sefirot. Til tross av dette tenderer Kabbalister til å katalogisere de bibelske patriarkene og matriarkene, erke-englene, deler av menneskekroppen, navn for Gud, retninger, planeter, vokaler, farger og en hel rekke assosierte kvaliteter til de ulike sefirot.

Livets Tre anses som en grafisk representasjon av skapelsens originaltegning eller "blåkopi". Fordi hver utstrømming er en arketype, representerer hvert av dem et vidt spektrum av kategorier. Systemet er komplekst fordi arketypene ikke er lette å definere. Sefer Yetzirah bruker ord som disse: "Disse er de ti sefirot av intethet: pusten fra den levende Gud; pusten fra pust; vann fra pust; ild fra vann; opp, ned, øst, vest, nord, sør." Bokstavelig talt vil dette si at det første sefira er Guds pust; det andre er pusten som eksisterer på grunn av Guds pust, det tredje er vann, det fjerde er ild, fulgt av de seks retningene. De hebraiske navnene vanligvis gitt til de ti sefirot er keter (krone), chokma (visdom), binah (forståelse), chesed (godhet*), gevorah (styrke), tiferet (skjønnhet), netzach (triumf/dominans), hod (storhet/empati), yesod (grunnvoll) og malkhut (herskende/suverenitet). I tillegg er det ofte at et ellevte sefira kommer fram på treet mellom chokma og binah. Det kalles daat (kunnskap). Det brukes til å balansere treet for de som anser keter på toppen til å være et aspekt som er så efemerisk at det faktisk overstiger Treet i seg selv. Det er altså bare ti sefirot, selv om noen illustrasjoner kan vise elleve sirkler, med daat vist i prikkede linjer for å vise dens overhevede natur.

Livets Tre er vanligvis representert med en illustrasjon av ti (noen ganger elleve) sirkel-tegninger. Skjematisk er sefirotene tegnet i tre vertikale linjer. Senteret er stammen som representerer fire (eller fem) sefirot. To vertikale grener, en på hver side av treet, representerer tre sefirot hver.

Livets Tre Gjengitt med tillatelse fra OTO
Kommentar til denne versjonen: P grunn av AL I:57 s er attribusjonen av tarotkortene til stjernen og keiseren ombyttet. Normalt s er det plassere keiseren mellom chokmah og tiphareth, mens stjernen som regel plasseres mellom netzach og yesod.

Sidens originale illustrasjon av Livets Tre


* Hos disse sidene er hovedkilden "God is a verb" av Rabbi David A. Cooper. Hans oversettelse av chesed er "lovingkindness". Min norske oversettelse av dette som var den eneste jeg syntes var dekkende nok, var "godhet". Vær dog klar over at mitt begrep ikke innehar alt det rabbinerens har.

Tilbake til Innledningen - Videre til Tretti-to veier



Alle bilder og alt innhold 2002 Wicca.Ypsilonia.Net. Kilder.