Runene ble brukt som skriftspråk og alfabet i gamle germanske samfunn. En finner rester av dem blant annet i Storbritannia, Skandinavia og på Island. Helt fram til det 16. århundre var runene i bruk og man finner rester av dette på gravstener, våpen, steiner og bygninger. De vinklete formene til runene antyder at de stammer fra førkristen tid, men det er mye debatt rundt dette. Nettopp de vinklete formene sier noe om at runene var ment til å risses inn, ikke skrives. Ordet "rune" kommer fra ordet "runa" som betyr "en hvisken" eller "hemmelighet".

Mange streber etter å påpeke en slags hellighet rundt dem, men det er sjelden tilfellet. Runene var praktisk i bruk, og det i mange deler av samfunnet. Mange runeinnskrifter finnes ved gravmæler og ristninger som er funnet tyder på at de var mer hverdagslige enn mange vil ha det til. Det er funnet inskripsjoner som er svært lignende dagens grafitti eller dovegg-skriblerier for å sette det litt på spissen. "Jeg var her", "…. elsker … " osv.

En skal dermed ikke se helt bort i fra at runene kan ha en slags magisk betydning også. Det finnes også hentydninger til at runene ble brukt magisk (spesielt de eldre runene) i forbindelse med fruktbarhetsdyrking, beskyttelsesamuletter, helbredelse og spådom.

Det som gjør det så vanskelig å finne ut noe spesifikt om runene og deres bruk, er at de var så vidt integrert i samfunnet. Et eksempel er i konstruksjon av bygninger bærer preg av rune-kunnskap. Runen Elg eller Algiz er lett å finne igjen i gamle bygningers grunnmurer, og denne typen konstruksjon er fortsatt i bruk i dag.

NORRØN MYTOLOGI

Håvamål forteller om hvordan all-faderen og guden Odin mottok runene i sin søken etter visdom og kunnskap, og lærte om hver
av dem og hva de betød. Legender forteller at han hang opp ned i ni dager og ni netter fra livets tre, Yggdrasil.
En vanlig praksis for å oppnå sterke syner var å utsette seg for stor smerte, og det var nettopp dette Odin gjorde. Dermed fant han visdom og syner med runene.

Jeg vet at jeg hang
på det vindblåste tre
i ni hele netter,
spiddet nedenfra
og gitt til Odin,
meg selv til meg selv gitt,
på det treet jeg hang,
som mange vet,
hvor det av røttene renner.
Ingen bar til meg
mat eller drikke,
ned i meg stirret jeg,
opp tok jeg runer,
med smerteskrik tok jeg dem,
så falt jeg ned.

Resten av fortellingen om Odin og runene er å lese i Håvamål, vers 111-145 og vers 146-164.

Runesiden - Bruk av runer - Korrespondanser - Betydninger - Heksekunst - Hovedsiden