En annerledes skapelsesberetning

Før tiden var, var den Ene; den Ene var alt, og alt var den Ene.

Og hele det store rom kjent som unvierset var den Ene, all-vitende, alt-utforskende, allmektige, alltid forandrende.

Og rommet beveget seg. Den Ene formet seg til to tvillingformer,  likeverdige men det motsatte av hverandre, Gudinnen og Guden kom fra den Ene og av den Ene.

Gudinnen og Guden strakk seg og takket den Ene, men mørket omgav dem. De var alene, det eneste reddet av den Ene.

Så de formet energi til gasser, og gasser til soler, planeter og måner. De drysset ned universet med spinnende glober og slik ble alt formet av Gudinnen og Gudens hender.

Lys reiste seg og himmelen ble lyst opp av millioner av soler.  Og Gudinnen og Guden, tilfreds med sitt verk, var lykkelige, og de elsket og ble ètt.

Deres forening fikk frø av alt liv til å springe ut, frø av menneskerasen, slik at vi kan oppnå inkarnasjon på Jorden.

Gudinnen valgte månen som sitt symbol, og Guden Solen som Sitt symbol,  for å minne de som bodde på Jorden på deres skapere.  

Alt blir født, lever, dør og blir gjenfødt under Solen og Månen; alt skjer herunder, og alt hender i velsignelsen fra den Ene, og slik har det vært med alt som har eksistert, siden før tiden var.  

Tilbake til BoS

Tilbake til hovedsiden

 
Oversatt av Wicca.Ypsilonia.Net 1998 fra "Before time was" v/Scott Cunningham